Råholt4eva

Anette Løken Hansen

Anette Løken Hansen har bodd på og rundt Råholt hele livet, med unntak av noen rebelske år i starten av 20-årene da hun bodde på Jessheim og studerte i Oslo. Her forteller hun om hvordan Råholt har vokst i takt med henne selv, kvalitetene ved stedet hun setter pris på og hvorfor akkurat leiligheten i Nedre Grindaveg ble den aller første boligen hun kjøpte selv.

Våt november har blitt kald og våt desember. På den andre siden av de store vinduene faller det ned noe som verken er snø, regn eller sludd men noe midt i mellom, og en gråsvart himmel dekker hver minste flik av horisonten. I en annen setting kunne det sikkert vært opphav til et dårlig, melankolsk dikt men akkurat her virker det stikk motsatt, på innsiden av leiligheten til Anette er det godt og varmt, veggene er malt i lune farger og hun krøller seg fornøyd sammen i sofaen sin. Det er fint vær ute til å være inne i.

«Jeg har ikke noe behov for å bo noe annet sted enn her,» sier Anette. «Råholt har alt jeg trenger. Slik er det for de fleste av dem jeg vokste opp med også, det er få som har flyttet.»

«Jeg har ikke noe behov for å bo noe annet sted enn her,» sier Anette. «Råholt har alt jeg trenger. Slik er det for de fleste av dem jeg vokste opp med også, det er få som har flyttet.» sier Anette Løken Hansen.

Hun tar en tenkepause.

«Det var sikkert annerledes før. Da jeg var liten hadde ikke Råholt stort mer å by på enn en butikk og en bokhandel, da var det sikkert lett å ønske seg langt vekk. Nå har vi fått det samme tilbudet som alle andre steder, kjøpesenter, treningsmuligheter, cafeer og restauranter. Tilbudet er ikke stort, men det er der. Og det betyr mye. Jeg har familien min rett i nærheten, det er viktig for meg. Jeg er et veldig hjemmekjært menneske. Her er det stille, fredelig og familievennlig, og samtidig lett å besøke andre steder. Kollektivtilbudet har blitt svært bra, Oslo er en kort togreise unna og stasjonen ligger like ned i veien. Det er ikke ofte jeg har behov for å reise til en større by, men det er fint å vite at tilbudet er der. Det gir en fin følelse av frihet.

«Serendipity» er et engelsk ord som beskriver en tilfeldighet med lykkelig utfall. Det kan fint brukes om hvorfor Anette havnet i Nedre Grindaveg.

«Jeg var på utkikk etter mitt eget sted, men hadde ikke låst søket mitt til et spesielt sted på Råholt. Så kom jeg over dette prosjektet. Jeg kjente til Råholtåsen fra før av, mormor bodde her oppe allerede og det har utviklet seg til å bli et veldig fint område. Tegningene på leilighetsbygget var spennende. Jeg kjøpte leiligheten usett, den spesielle lockdown-situasjonen landet har vært i gjorde det umulig å se den med egne øyne.»

Hun ser seg rundt, tydelig fornøyd.

Jeg trives veldig godt her alene, men det hadde selvsagt vært fint å treffe noen. Da blir denne leiligheten for liten. Men på Råholt blir jeg værende uansett. Den planen akter jeg å følge.

«Jeg ble heldigvis ikke skuffet da jeg flyttet inn, tvert imot. Dette er veldig bra gjort. Leiligheten har fått den ekstra finishen, den er litt bedre enn andre steder. Leiligheten er ikke stor, men romløsningen er godt tenkt. Jeg har en romslig balkong, på utsiden er det et fine trær jeg kan hvile øynene på. Før jeg flyttet inn malte jeg hele leiligheten i farger jeg liker, og fikk en flink snekker til å lage en spilevegg på soverommet. Mer skulle det ikke til for å få et sted som både var bare mitt og samtidig helt meg.» Jeg har fått gode naboer. Noen er eldre enn meg, noen jevngamle. Det er en fin balanse mellom aldersgruppene. Det er få småbarnsfamilier foreløpig, men det kommer vel. Lekeplassen står og venter.»

Området rundt boligen til Anette er full av muligheter for friluftsliv, uten at hun bruker særlig mye tid på akkurat det.

«Jeg kan ikke skryte på meg å være et friluftsmenneske,» ler hun. «Jeg tråkker ikke akkurat ned stiene i skogen. Men jeg går mye, det aller meste jeg trenger ligger innen gåavstand. Det er en kort sykkeltur til Hurdalssjøen, der har mamma og pappa en båt. Den brukes flittig om sommeren. Jeg bor minutter unna både foreldre og besteforeldre, og søsteren min bor på Jessheim. Der jobber jeg som barnevernspedagog, og er også aktiv som håndballtrener. Jeg har alt jeg trenger i livet i ganske liten radius.»

Det er vanskelig å spå, især om fremtiden, for å sitere et kjent dansk uttrykk. Anette avslutter praten vår med noen tanker.